Slik lager du en mesterskapsbane

For å kunne opprette en plan, er det viktig å virkelig studere og bli kjent med banen din. Ikke undervurder verdien av å se på og berøre gresset. Definer de verste områdene og jobb aktivt med disse områdene ved å sammenligne dem med de som er virkelig flotte. «Områdene foran målene er vanligvis mer slitt. Andre områder kan også være sårbare, for eksempel hvis de er i skyggen av en tribune. I disse tilfellene må du kanskje velge gressfrø som tåler mer skygge.

Finnes det brune, døde områder? Gror gresset tett eller tynt? Dette kan bety at du må gjødsle banen oftere for å sørge for at gresset får alle de viktige næringstoffene det trenger for å gro seg sterk og sunn. «En ting jeg har oppdaget er at mange fotballklubber gjødsler altfor sjeldent og at de ikke vet hva slags gjødsel de bruker,» sier Simeon. I tillegg til økt gjødsling, mener han at flere banemenn bør ta seg tid til å lære hva slags gjødsel de bør bruke, basert på hvordan fotballbanen ser ut og hva slags effekt de er ute etter.

Har du noen åpne, skadede områder som trenger litt ekstra stell? En smart måte å få sådd nye gressfrø på er å spre dem rett før en treningsøkt eller en kamp, og rett og slett la spillerne plante dem mens de spiller. I tillegg til å reparere åpne områder, er det svært viktig å jobbe motvirkende. «Du bør helst så gressfrø tre ganger i året. Å erstatte gresset gradvis er nøkkelen til suksess. Det gjør banen din mer motstandsdyktig mot vann, og sterkere. Dette er bare noen av fordelene.»

Det kan virkelig gjøre stor forskjell. «Etter min mening forsømmes dette i mange fotballklubber. Jeg har sett og hørt at noen baner bare luftes et par ganger per sesong. Det er langt fra godt nok. Du bør lufte minst 7–10 timer per sesong: eller flere, om du har tid.» Lufting lar vann forsvinne fra overflaten, og det slipper også gasser inn i jorden og lager et bedre klima for røttene, og lar dem trenge dypere ned gjennom luftekanalene. «Du kan aldri lufte en fotballbane for mye», påpeker Simeon.

Ta deg først av alle skadede områder. Det er virkelig verdt det. Ikke bare la dem være og bli bedre av seg selv, for det gjør de ofte ikke. De bør repareres umiddelbart. Jo lenger du venter, jo lengre tid vil det ta for gresset å komme seg. Og ikke bare dytt løs torv tilbake på plass, påpeker Simeon, og forklarer hvorfor: «Når du legger tilbake torv, må du påse at du trykker det ordentlig ned i bakken, for å unngå at det dannes en luftlomme som kan føre til at gresset tørker ut.»

Sist, men ikke minst, kan robotgressklipping kanskje hjelpe til å skape en mesterskapsbane? Faktisk er Automower® Club Solution en ny funksjon som forenkler plenlufting (takket være færre avgrensningssløyfer over et større område), som vi har sett er veldig viktig for en sunn bane. I tillegg viser flere studier (for eksempel en utført ved universitetet i Pisa) at bruken av Automower® gjør at gressrøttene gror dypere, som gjør gresset sterkere og mer motstandsdyktig mot slitasje. Det reduserer også mose og bladbredden, som sammen fører til forbedringer i gresskvaliteten.

Bor: I den lille byen Nossebro nordøst for Göteborg i Sverige, med sin kone og to barn.
Utdanning: Administrasjon av banegress ved St Andrews universitet i Skottland.
Yrke: Ekspert i sportsgress. Spesielle oppgaver: Simeon Liljenberg er sjefsbanemann på Sveriges nasjonale fotballstadion, Friends Arena. Han er også banekonsulent for den svenske fotballforeningen, og inspiserer og godkjenner baner som brukes for Sveriges øverste fotballiga.
Favorittlag: Tottenham Hotspur FC, London, UK.