Varmkompost eller kaldkompost – hva slags kompostering er best?
Kompostering av hageavfallet har mange fordeler for hagen. Det finnes forskjellige typer, som kaldkompost og varmkompost. Les mer her!
Kompostering av hageavfall har mange fordeler. På den ene siden blir du kvitt blader, kvister og lignende på en enkel måte – og på den andre siden blir du selvforsynt over tid med næringsrik jord. Det finnes forskjellige typer kompost, og de fungerer på litt forskjellige måter. Kaldkompost? Varmkompost? Hvilken type kompostering bør man velge som nybegynner, eller som erfaren? Det kommer an på hva du har tenkt å kompostere. Det finnes også noen triks som er greie å vite om for å få komposten til å fungere optimalt.
Kaldkompost – egnet for hageavfall
Kaldkompost er for kompostering av hageavfall: blader, kvister og annet materiale fra hagen. For de som ikke vet noe om kompostering kan det se ut som en haug med hageavfall som ligger rett på bakken, men velfungerende kaldkompost er litt mer sofistikert enn som så. Begynn med å plassere grener og kvister nederst. Deretter varierer du med hageavfall som blader, ugress og kvister, og legger til litt nitrogenrikt materiale som gressavfall eller husdyrgjødsel på toppen. Det er også mulig å bruke jord, men da tar nedbrytningen lengre tid.
Slik bygger man en kaldkompost
For å øke nedbrytningen, er det en god idé å avgrense komposten på sidene for å beholde fuktighet og varme. Netting, trepaller eller piletregjerder er bra for å bygge kompost. Alternativt kan du bruke ferdiglagde pallekarmer. Stable tre eller fire i høyden, og voilà – den kalde komposten klar. Et godt tips er å ha to komposter: en til årets avfall og en annen du flytter avfallet til om våren for videre kompostering.
Oksygen og vann er viktig for kompostering
Når den kalde komposten er omtrent en meter høy, bør den dekkes med blader, halm eller treflis. Legg et lag med jorddekke, sagflis eller tørt løv oppå der igjen. Det er viktig å sørge for at det ikke blir for tørt. Hvis det er en tørr og varm sommer, må du kanskje vanne komposten av og til. Om våren skal komposten «snus», noe som betyr at den skal blandes rundt. Hvis materialet brytes ned uten problemer, er den klar til bruk. Ellers flytter du det til kompost nummer 2 for videre kompostering.
Varmkompost, når du ønsker å kompostere matavfall
En varmkompost er en isolert beholder utformet for å holde bedre på varmen og holde nedbrytingsprosessen i gang, selv når temperaturen faller. Den er også beskyttet mot rotter, mus og andre skadedyr, slik at du også kan kompostere husholdningsavfall. Regelen for hva som kan komposteres er enkel: Hvis du kan spise det, kan du kompostere det.
Varmkompost – en måte å redusere avfall på
En varmkompost hjelper deg med å redusere mengden avfall betydelig, og gir deg den fineste hagejorda – hvis du gjør det riktig. Ellers er det stor risiko for at det vil lukte og tiltrekke seg fluer.
Husk å finhakke det du kaster i komposten, da det øker nedbrytningsprosessen. Bein og store kjerner fra for eksempel avokadoer tar lang tid å bryte ned. Det er derfor bedre å kaste slikt i matavfallsposer i søppelbøtta.
Balanse – nøkkelen til effektiv kompostering
Ikke for fuktig, ikke for tørt. Balanse i komposten er avgjørende. Men det handler ikke bare om fuktighetsinnhold – balansen mellom nitrogen og karbon er også viktig for at varmkomposten skal fungere optimalt. Det mest nitrogenrike du kan legge til komposten er urin, etterfulgt av kjøttavfall og gressavfall. Det mest karbonrike er sagflis, avispapir og tørre blader.
Hvis komposten blir for våt, kan du legge på litt opprevet avispapir eller flis for å tørke den ut. Hvis den er for tørr, vanner du den. Dekk overflaten med litt karbonrikt jorddekke også, for å holde fluene unna. Du kan også bruke sagflis, tørre blader, treflis, gammelt gress, hakket halm og lignende materialer. Rør en gang iblant for å tilføre mer oksygen, da det øker nedbrytningen.
Hvor bør du plassere komposten?
Kaldkompost kan plasseres nesten hvor som helst. Det eneste som er viktig å vurdere, er hvordan man unngår direkte sollys, da solen kan tørke den ut. Samtidig er varme fra sola bra for komposten, så et sted med litt skygge (ikke for mye) er å foretrekke. Det er også en god idé å plassere komposten slik at den fuktes av regnet.
Kompostering – en livsstil
Kompostering kan virke som vitenskap, og det er på en måte det. Nedbrytingsprosessen omfatter mikroorganismer, bakterier og sopp, men også larver og ormer. Kompostering er en interessant måte å lære hvordan naturen fungerer på – og hvordan den tar tilbake det den en gang ga. Å begynne med kompostering er å bli en del av naturens syklus.
Sju tips for vellykket kompostering:
- Finhakk avfallet, da det øker nedbrytningen
- Ha to kompostbinger, en for etterkompostering
- Oppretthold fuktighetsbalansen i komposten: ikke for fuktig, ikke for tørr
- Sørg for at varmkomposten er beskyttet mot rotter og andre skadedyr
- Plasser komposten et sted med delvis skygge
- All mat kan komposteres, men unngå bein og store kjerner
- Snu komposten hver vår
