Mange hageeiere drømmer om en plen der det kun vokser gress og ikke ugress slik som løvetann eller mose. Denne typen monokultur er veldig uvanlig i naturen, og en plen krever derfor en svært stor arbeidsinnsats. Mange glemmer bort at plenen er en innplantet vekst i hagen akkurat som en annen vekst, og dessuten en arbeidskrevende sådan. For at en plen skal holde seg og være fin år etter år må den, i tillegg til å klippes regelmessig, gjødsles, vannes og brukes. Det finnes også midler du kan sprøyte på plenen for å holde den fri for sykdommer og skadedyr, men du bør da bruke naturlige midler slik at du ikke skader en omkringliggende naturen.Det ble populært å ha plen i Europa under middelalderen. De første plenene minnet svært om naturlige beitemarker og ble holdt av blant annet kloster og slottsherrer. I hagetradisjoner fra andre deler av verden er plenen svært uvanlig, blant annet på grunn av at det svale, fuktige klimaet langs Europas kyster er det som passer best for plener. Tidlig på 1600-tallet ble hagearbeidet svært populært blant den europeiske adelen og den tette, lavt klipte plenen dukket opp i Storbritannia.
En pen plen symboliserte status og god smak, og bruken spredte seg til mange andre europeiske land.De første gressklipperne ble oppfunnet på begynnelsen av 1800-tallet, og frem til da brukte man ljåer og skjær til å klippe gresset. Områder som ligner på hageplener kan oppstå naturlig uten menneskers innblanding når det er et riktig samspill mellom klimaet, jordforholdene og beitende dyr, men de er sjelden monokulturer da de inneholder en rik flora.I den senere tid har den mer naturlige plenen blitt stadig mer populær. Den er en lavtvoksende undervegetasjon som gjør seg utmerket på naturtomter og i litt mer uformelle hager.
Gresswiki
Det er mange som drømmer om å få den perfekte plenen, og det kreves en hel del arbeid og vedlikehold for at du alltid skal kunne holde den fri for ugress og andre inntrengere. I vårt lille oppslagsverk "Gresswiki" kan du bl.a. finne råd og tips om hvordan du steller plenen.
Det er mange som drømmer om å få den perfekte plenen, og det kreves en hel del arbeid og vedlikehold for at du alltid skal kunne holde den fri for ugress og andre inntrengere. I vårt lille oppslagsverk "Gresswiki" kan du bl.a. finne råd og tips om hvordan du steller plenen.
Stell av plenen
Plener må pleies. Gressfamilien består av flere enn 10 000 arter. Og gressets egenskaper og funksjon varierer i alle dets former. Derfor er det selvsagt mange ulike måter å stelle plenen på. Her finner du noen av de grunnleggende metodene for stell av plenen.
Vanning
Hvis plenen er frisk og grønn, trenger vi i Sverige normalt ingen eller lite vanntilførsel. Hvis det ikke regner i det hele tatt i en lengre periode, bør plenen vannes skikkelig ca. to ganger i uken. Å vanne ofte og lite er skadelig for gresset siden røttene da ikke vil stikke så dypt.
For å unngå unødig avdunsting, bør plenen vannes om kvelden eller natten. Ved å økeklippehøyden og alltid sørge for å klippe med skarpe kniver, kan du redusere faren for at gresset tørker ut. Gress som er tørket ut, får en grågrønn farge før det gulner.
Plen
En plen er et tett og regelmessig klippet eller slått vegetasjonsområde av gress som ikke brukes til jordbruk. Plener finnes i for eksempel hager, parker, fotballbaner og golfbaner. Gräsmattor klipps regelbundet med gressklipper til en lav, jevn høyde.
Gress
Gress (Poaceae, tidligere Gramineae) en familie monocotyledonous-vekster og er ett- eller flerårige urter med kraftig varierende størrelse. Gress kan vokse enkeltvis eller i tette tuer og forøker seg ofte via underjordiske rifter. De er vanligvis korsbefruktende og pollineres av vinden. Det stivelsesrike, flekkete frøet er en slags nøtt.
Familien har 635 slekter og 9000 arter. I Sverige finnes det 58 slekter og mer enn 150 arter. Vårt økonomisk viktigste gress er de fire frøtypene, havre, hvete, rug og korn. Blant ville arter kan det nevnes siv, kveke, timotei, vårlig gress, hundegress, hengesaks og revehale.
Mange arter eller navnesorter inngår i gressfrøblandinger til plener, for eksempel engelsk raigress, svingel, stivsvingel, krypkvein, rødsvingel og engrappsfrø.
Bløt plen
En bløt plen er vanlig etter en snørik vinter. Som regel vil en bløt plen tørke opp av seg selv, men om den ikke gjør det, finnes det en rekke tiltak.
Hvis plenen har områder med ujevnheter, f.eks. forsenkninger, kan du skjære ut gresstykket rundt forsenkningen. Du fyller deretter opp forsenkningen med matjord og legger tilbake gresstykket. Det er viktig å vanne området slik at gresstykket raskt gror fast igjen.Hvis du har problemer med fukt over hele plenen, går det fint å dresse den. Du sprer da ut grus ved hjelp av en liten spredervogn. Husk at det må være grus uten mold på bløt leirjord. Dressingen gjør jorden mer oppriglet og plenen jevnere. Ved å dresse plenen kan du altså få bukt med ujevnhetene.Hvis plenen har alvorlige problemer med fukt, bør du kontakte en fagmann som kan se over hele dreneringen til hagen. Du kan grave små diker selv for å lede bort vannet, men for å oppnå best mulig resultat, bør du kontakte en fagmann.
Gressklipping
Det er viktig å ikke klippe gresset for lavt de første gangene i sesongen, men at du larplenen få komme seg etter vinteren først. I den første delen av sesongen vokser plenen mest, og da bør den klippes 1–2 ganger i uken. Når den virkelige sommervarmen kommer, avtar veksten, og da trenger du ikke klippe plenen like ofte. I de varmeste sommermånedene vokser gresset nesten ikke i det hele tatt. Etter sommeren tiltar veksten igjen, for deretter å reduseres om høsten og til slutt avta helt når frosten kommer.
Hvis du får mose i plenen, bør du bruke en vertikalskjærer og tilføre næring. Vertikalskjæreren fjerner mosen og skjærer av gressets røtter, slik at plenen får luft og kommer seg. Mose skyldes som regel at gresset ikke har fått tilstrekkelig med luft og næring.
Gressrydding
På noen flater oppstår det lett en situasjon der trimmingen skjer på lavere klippehøyde enn klippingen som utføres av engressklipper. Dette problemet oppstår fordi du ikke kan stille inn gressrydderen i høyden. Derfor er det viktig at den som trimmer er oppmerksom på klippehøyden og unngår at gresset skades gjennom en altfor lav klippehøyde. Noen ganger kan det på trange steder også være lurt å trimme rundt hindringene først og deretter klippe med gressklipperen. Om nødvendig blåses det avklipte gresset ut med blåser fra kantene osv. til gressflatene som gressklipperen skal klippe. Det avklipte gresset etter gressrydderen kan da klippes enda en gang, noe som gir et penere resultat enn om man først klipper med gressklipperen og deretter trimmer med gressrydderen.
Gjødsel
Gjødsel brukes for å gi plenen næring. Det er praktisk å gjødsle plenen tre ganger under vegetasjonsåret. Den første gjødslingen bør skje når gresset begynner å bli grønt, den andra cirka 6-7 uker senere og den tredje etter samme tidsintervall. Ved å gjødsle plenen kan mosen avta fordi den ikke trives i næringsrik jord.
Tilleggssåing
Å tilleggsså innebærer at du sår gress på de stedene hvor gresset utsettes for slitasje eller lignende. Det er best å gjøre dette om våren eller høsten. Man begynner med å løsne opp jorden i flekkene og jevner så ut med river for å få en fin såflate. Deretter sår du i gresset, helst med samme frøblanding som resten av plenen. Du bør beskytte de nysådde områdene en drøy uke etterpå og vanne vid behov. Det går fint an å tilleggsså etter en vertikalskjæring.
Jord
God jord for plener er en lett sandjord som slipper gjennom både vann og luft. Mange plener har derimot jord med større eller mindre innslag av leire. Jorden har dessuten blitt pakket sammen gjennom mange år med tramping. Dette kan føre til at gressplantenes røtter får problemer med å nå dypt og gjør plenen ekstra følsom for uttørking. For å forbedre jorden og gressets miljø kan man gjøre en vertikalskjæring.
Kalking
Kalking er en måte å gi næring til plenen. Kalken gir også et godt miljø for røttene, jorden får en fin struktur og næringsstoffene ijorden blir mer tilgjengelige for vekstene. Fordi mose trives godt i næringsfattig jord så kan en bra kalk-og næringstilstand motvirke at mose oppstår. Det er smart å kalke plenen på høsten, men det går også bra å vente til våren. For å få ett bra resultat bør kalkningen gjentas flere ganger. Kalkning kan kombineres med gjødsling, det kan hjelpe deg å holde ugress og mose borte.
Klippehøyde
Det er viktig å ikke klippe mer enn en tredel av gresstråets høyde om gangen. Korte plener er mer utsatt for slitasje og uttørking, og derfor bør du ikke klippe plenen kortere enn 4 cm. Kortere høyde kalles en ”paradeplen” og den må vannes oftere, og dessuten bør man unngå å gå på den. En lav klippehøyde øker også slitasjen på klippeaggregatet og risikoen for skader ved steinslag. Det er også lurt å unngå å klippe plenen når det er på det varmeste og mye sol, da gressplenen er svært utsatt.
Raking
For å få liv i plenen om våren, kan det være lurt å rake den. Du bør imidlertid ikke rake plenen for tidlig på året da du river opp rottrådene. Du bør i stedet vente til gresset har begynt å vokse og er blitt grønt. Før man begynner å rake gressplenen så bør man ha drenert den ordentlig. Å rake gressplenen er bra av både praktiske og estetiske grunner. Om man derimot har en gressklippere som klipper med mulcherteknikk, kan gresset ligge igjen slik at næringen tilbakeføres til jorden igjen.
Løvmulching
I Nord-Europa bør man ved mulching av løv tenke på at bare litt av løvet faller av før den første frosten setter inn, mens det meste av løvet faller av innen kort tid deretter.
Mulching
Mulching er et klippesystem som innebærer at gresset klippes flere ganger og finfordeles over plenen som gjødsel. Teknikken kalles også bioklipp og multiclip. Ettersom gresskutt inneholder 80-85 % vann brytes det fort ned av naturen. Å tilpasse mulching gir derfor ikke normal oppvekst av mose. På senhøsten eller under varme sommermåneder derimot, da gresset ikke er i vekst, skjer ingen eller veldig langsom nedbrytning. Det finnes da en risiko for mosedannelse om mulching skjer vanlig.
Snittflate
Det er viktig å ha godt slipte gressklipperkniver når du klipper plenen. Hvis gresset har en skarp snittflate, reduserer du faren for så vel uttørking som sykdomsangrep, sammenlignet med om snittflaten er uskarp og frynsete. Da risikerer gresstrået å dø. Dette skyldes at sykdommer lettere angriper gresset, noe som igjen fører til at plenen blir brun og ugress får fritt spillerom. En god snittflate oppnås med skarpe kniver.
Så ny plen
Når du skal så plen, er det noen ting du bør tenke på. Det er viktig å velge plenfrø etter hvordan plenen skal brukes. Velg også etter hvor plenen skal anlegges, om det er i skygge, sol eller i tørre bakker.Når du skal så ny plen, er grunnarbeidet svært viktig for å få et godt resultat.
Det er viktig å bearbeide jorden ordentlig med en jordfres og nøye renske bort alt ugress. Du kan også frese ned torv for å øke moldinnholdet i jorden. Deretter grunngjødsler du med hagegjødsel eller hønsegjødsel. Overflaten skal være helt jevn og fri for steiner, grove klumper og røtter. Deretter vannes den slik at jorden er gjennomfuktet.Når det er klart for å så, kan du rufse opp overflaten med en rake. Det er viktig at det er vindstille når du sår slik at frøene ikke blåser bort. Når du har spredt utover frøene, snur du raken og drar den over for å få frøene under jorden.
Deretter skal overflaten komprimeres slik at frøene får kontakt med jorden. Dette gjør du med en gittertrommel eller, hvis det er en liten plen, ved å tråkke jevnt over med bena.Når frøene er i jorden, er det viktig å vanne. Frøene og jorden må holdes fuktig i 3–4 uker for at frøene skal gro og sette rot. Når gresset har blitt et par cm høyt, kan du gjødsle det.Klipp første gang når gresset er 6–8 cm høyt. Klipp ikke kortere enn 4 cm den første tiden.
Toppdressing
Toppdressing innebærer å spre organisk materiale over plenen for å tilføre næring.
Man bør helst toppdresse plenen om høsten før den første frosten setter inn. Det går også fint å toppdresse plenen rett etter den første gressklippingen påfølgende sesong.Før toppdressingen skjer bør gresset klippes til tre centimeters høyde slik at toppdressingen kommer ordentlig ned mellom stråene. Som toppdressing kan du bruke løvavfall fra busker og trær.
Sent på høsten når de fleste busker og trær har kvittet seg med løvet, kan du blåse i å rake det opp og i stedet kjøre over løvet med gressklipperen. Etter klippingen lar du løvet ligge igjen på plenen. Hvis laget er tykkere enn 1–2 centimeter, kan du bruke en rake til å spre utover løvet.Du kan også toppdresse med matjord eller torv. Også kompostmateriale fungerer utmerket som toppdressing.
Vinterhvile
Vinterdvale er en tilstand for plenen. Plenen går inn i vinterdvale på høsten og våkner langsomt om våren. Når plenen går inn i vinterdvale bør ikke gresset være for kort. Det skal heller ikke finnes noen hauger med løv igjen på plenen. På våren, når plenen våkner sakte opp, er det viktig å ikke begynne arbeidet med den med en gang. Plenen trenger tid, hvile og ro slik at den kan komme seg etter vinteren. Når temperaturen i plenen er på rundt 6 til 8 plussgrader på 10 centimeters dybde er det mulig å begynne å arbeide med den.
Vårstell
Om våren, når plenen har tørket opp etter vinteren, er det på tide å komme i gang med våroppryddingen av tomten. Så snart plenen har tørket opp, er det mange av oss som skynder seg å rake bort dødt gress, gammelt løv, greiner og annet som har ligget skjult under snøen. Men vær forsiktig med rakingen. Selv om man synes at plenen ser grå og død ut, er det lurt å vente med å rake den til den er blitt ordentlig grønn.
Relaterte artikler
Viser 10 av 157