Hogge ved
Tre er en av de eldste energikildene vi kjenner til. Stigende energipriser gjør at vedfyring har blomstret opp igjen – ikke bare som noe å hygge seg med, men for å varme opp boliger. Her er noen tips som gjør det enklere og tryggere å hogge ved – eller rettere sagt å kløyve den.
Det er lett å blande konseptene når man snakker om hogging av trær. Skogbruksarbeidere mener ofte felling av trær, mens huseiere med vedovner som snakker om hogging av trær ofte mener å kløyve. Men hvorfor deler man opp tre? Det er rett og slett for å tørke det før det kan brennes.
Ved må tørke
Ferskt tre inneholder ca. 45 % vann, og kløyving gjør at det tørker bedre fordi bark og bjørkebark fungerer som en fuktbarriere som holder på fuktigheten. Trær som er felt og hogd til ved sent på vinteren, kan ikke brukes før tidligst høsten samme år – ideelt sett bør det ligge og tørke utover høsten og vinteren også. Det er viktig å bare brenne med tørt tre, da vått tre brenner dårlige og gir mindre varme. I tillegg dannes sot og tjære, som setter seg fast i skorsteinen og gir skadelige utslipp. Fuktighetsinnholdet i brennbar ved er 15–20 %. Ved stabling må du huske på at treet tørker bedre hvis det er stablet med gjenværende bark vendt ned.
Skal du hogge bjørketre om sommeren?
Enten du bruker motorsag eller andre verktøy, er den beste tiden for å felle trær når tømmerstokkene er tørreste, som er på sent på vinteren og tidlig på våren. Hvis du bestiller tre som ikke er kappet opp, og får det levert i løpet av denne perioden, må du begynne med å kutte trestokkene opp i passende lengder. Du bør helst bruke en sagbukk, da det gjør kappingen enklere og mer presis. Så er det bare å begynne å kløyve. Pass på å kappe treverket rett, da det er vanskelig eller umulig å plassere en diagonalt kappet stokk på hoggestabben. Den enkleste måten er å kløyve treverket kort tid etter at trærne er felt. Hvis trærne blir liggende for lenge, blir de harde og vanskeligere å dele.
Hvis bjørketre felles i løpet av sommeren, er det best å la bladene være før treet kappes og deles. De trekker ut sevje og gjør at treet tørker raskere. Etter en måneds tid har bladene blitt gule, og du kan kappe og dele trærne opp til ved. Det er selvfølgelig også helt OK å hogge ved på høsten. Luften er vanligvis tørr om vinteren, noe som gir gode forhold for tørking av tre.
Hva slags ved er best?
Hvor mye energi treet gir, avhenger av hvor og hvordan treet har vokst. Generelt sett har trær som har vokst sakte på tørr jord en høyere tetthet, og dermed høyere energiinnhold, enn trær som har vokst på fuktig jord. Brennverdien varierer også mellom de forskjellige delene av treet, avhengig av hvor mye fett og harpiks det er i treet.
De tyngre typene tre har det høyeste energiinnholdet per kubikkmeter: bøk, eik og asketre brenner lenge og gir en fin glød. Bjørk gir 2660 kWh/m³ og bøk 3032 kWh/m³, bare overgått av syrin med hele 4500 kWh/m³. Det er imidlertid vanskelig å få tak i store mengder syrin.
Bartrær som gran og furu brenner godt, men avgir mindre varme. Furu gir 2341 kWh/m³, og gran bare 2022 kWh/m³. I tillegg frigjør tre fra bartrær mye gnister, og må derfor brennes bak gittere eller gnistfangere. Det er også mulig å blande forskjellige treslag, man kan brenne for eksempel bjørk og gran sammen. Bartre er også bra for å få fyr på peisen.
Forberedelser for hogging av ved
Hogging av ved er ikke veldig komplisert, men det kan kreve litt forberedelse. Bruk en flat og åpen overflate på et sted der det er god plass og andre ikke kommer i nærheten. En kraftig hoggestabbe er et must. Sørg for at den er tung og stødig og står på en overflate uten fjæring, da dette reduserer kraften i hogget. Hoggestabben bør ikke være over knehøyde.
Sett stokken som skal deles oppreist, så langt fra deg som mulig, på den ytterste kanten av hoggestabben. Hvis du da bommer vil øksen treffe hoggestabben, noe som reduserer risikoen for å treffe bakken eller dine egne ben. Hold øksen med rette armer, langt ut på økseskaftet, for å få mest mulig kraft. Håndtaket på øksen skal være horisontalt når øksen treffer treet.
Store, krokete stokker
Hvis du har store stokker eller krokete stykker med mye kvister, kan det være vanskelig å dele dem opp med bare øksen. Unngå å bruke øksen som brekkstang, da du kan skade den og til og med brekke håndtaket. I stedet må du kanskje bruke kiler som du dunker inn i treet med en slegge for å dele treet. Sett den neste kilen inn i sprekken så den blir bredere, og fortsett å flytte kilene til hele stokken deler seg. Ikke bruk en vanlig øks til dette, da den kan bli skadet. Bruk i stedet en sleggeøks eller slegge.
Hva slags øks bør du ha?
Det finnes forskjellige typer økser til forskjellige formål, men hvis du vil kjøpe en øks for å dele opp tre mest mulig effektivt bør du velge en kløyveøks. En større universaløks fungerer også, men fordelen med kløyveøksen er at den har en form som er spesielt beregnet på å dele ved, noe som gjør jobben betydelig enklere. En kløyveøks har et stort, tungt, kileformet hode som er bedre til å splitte tre. Kløyveøksen er laget for å skjære langs kornene i treet, i motsetning til treøksen som er laget for å kappe dem. En variant er sleggeøksen, der halvparten av hodet har sleggeform for å slå inn kiler hvis du kommer over uvanlig krokete trestykker.
Beskyttelsestiltak ved vedkløyving
Det er viktig å være forsiktig når du kløyver ved og å sikre at ingen andre er i nærheten av hoggestabben mens du holder på. Det er en god idé å bruke vernebriller for å unngå å få fliser i øynene, og hansker for å hindre gnagsår og håndskader. Vernesko med ståltupp er også bra, om så bare fordi de beskytter tærne mot stokker som detter ned.
